Regler

Allergenmerking av kaker du selger

Sist oppdatert: 22. oktober 2026. Alle fakta er sjekket mot kildene nederst.

De 14 allergenene, hvordan du merker kaker som ikke er ferdigpakket, og hva som gjelder når kunden bestiller på nett eller Facebook.

Kort fortalt: Selger du kaker som ikke er ferdigpakket, er det eneste merkekravet skriftlig informasjon om de 14 allergenene. Kunden skal kunne lese den uten å spørre deg, og den skal være tilgjengelig før kunden kjøper. Selger du ferdigpakket, gjelder fullstendig merking med ingrediensliste der allergenene er framhevet.

De 14 allergenene

Mattilsynet lister 14 kategorier som alltid skal merkes når de er brukt i maten. Listen kommer fra vedlegg II i EUs matinformasjonsforordning, som gjelder i Norge gjennom matinformasjonsforskriften.

Kornslag som inneholder gluten: hvete, rug, bygg, havre, spelt m.fl. Skriv kornslaget, f.eks. «hvetemel».
Skalldyr: krabbe, hummer, reker, krill, kreps, scampi o.l.
Egg: også i marsipan, glasur og marshmallows.
Fisk
Peanøtter: finnes ofte i kjeks, kaker og sjokolade.
Soya: f.eks. soyalecitin (E 322) i sjokolade.
Melk: smør, fløte, melkepulver, ost.
Nøtter: mandler, hasselnøtter, valnøtter, kasjunøtter, pekannøtter, pistasienøtter, paranøtter og macadamianøtter. Skriv hvilken nøtt.
Selleri
Sennep
Sesamfrø
Svoveldioksid og sulfitter: brukes til å konservere f.eks. tørket frukt.
Lupin: lupinmel kan finnes i bakervarer.
Bløtdyr: blåskjell, blekksprut, østers o.l.

Eksemplene er hentet fra Mattilsynets oversikt. Ordet «nøtter» alene er for lite spesifikt: Hvert nøtteslag skal stå, for eksempel «hasselnøtt».

Kaker som ikke er ferdigpakket

De fleste som baker på bestilling eller selger på marked, selger kaker som ikke er ferdigpakket. Ferdigpakket betyr at emballasjen dekker maten. Ifølge Mattilsynet er det for mat som ikke er ferdigpakket kun krav om skriftlig informasjon om de 14 allergenene, og informasjonen skal være tilgjengelig før kunden har kjøpt varen.

Skriftlig, og lett å finne. Kunden skal kunne lese informasjonen uten å måtte spørre deg. Det kan være en lapp eller et skilt ved hver kake, en meny, en tavle eller en skjerm.
Konkret for hver kake. På markeder og i disker skal kunden direkte og enkelt finne opplysningene for den aktuelle kaka.
Samlet i en perm? Da må hver kake ha et tydelig navn som kunden kan finne igjen i permen, og det bør også stå ved kakene at de inneholder allergener.

Eksempel på skilt på markedsbordet

Sjokoladekake
Inneholder: hvete, egg, melk, soya

Eksempelet følger formatet Mattilsynet viser («Inneholder: …»). Hva din kake inneholder, må du sjekke på ingrediensene du faktisk bruker.

Bestilling på nett, SMS eller Facebook

Selger du via nett eller sosiale medier, regnes det som fjernsalg. Forordningen (artikkel 14) sier at opplysningene som kreves for mat som ikke er ferdigpakket, også da skal foreligge før kjøpet avsluttes. Et praktisk grep er å skrive allergenene i innlegget eller i bekreftelsen du sender kunden før bestillingen er avtalt.

Ferdigpakkede kaker

Pakker du kakene i emballasje som dekker dem, for eksempel kakestykker i lukket plastboks til salg i en butikk, gjelder full merking. Da skal allergenene stå framhevet i ingredienslisten, for eksempel med fet skrift, kursiv eller understreking, slik at de skiller seg tydelig ut.

Mattilsynets eksempel: «Ingredienser: Løk, paprika, SOYAPROTEINEKSTRAKT …» eller «proteinekstrakt (SOYA)».

«Kan inneholde spor av»

Mattilsynet skriver at du bare skal bruke slik advarselsmerking etter at du har vurdert grundig om den er nødvendig. Bruk den altså ikke på alt «for sikkerhets skyld».

Glutenfritt

Det er frivillig å merke noe som «glutenfritt», men gjør du det, må kaka oppfylle kravene i regelverket. Er du usikker, la være å bruke ordet og skriv i stedet hvilke kornslag kaka inneholder.

Les også hele guiden om regler for kakesalg, eller ta testen «Må jeg registrere meg?».

Kilder

Dette er veiledning, ikke juridisk rådgivning. Ved tvil, kontakt Mattilsynet eller Skatteetaten. Hovedsponsor Slikkepott.no har samme eier som Kakemakerboka.